Jeg, rom uten vinduer, uten dører, uten lys.
Jeg, vårens luft, og upålitelig.
Jeg, en tøyelig sommervarme, irriterende.
Jeg, et plutselig tordenskrall om høsten, støyende.
Jeg, vinterfrossen stein, kald og dyster.
I De Mest Skjulte Vinkler Av Vår Sjel Har Vi Lidelse | Podcast
Jeg hadde i mitt dyp en gravlund, der alle som hadde elsket meg, var begravd. Da kom sjelen ut fra under huden og limte seg fast i taket. Til taket av kirken hvor jeg urinerte og kastet opp alkohol.